Skip to article frontmatterSkip to article content
Site not loading correctly?

This may be due to an incorrect BASE_URL configuration. See the MyST Documentation for reference.

Sensorjournalistikk

Identifikasjon av luftfartøy 🏷️

Medieklyngen

Slik identifiserer vi luftfartøy

Du har kanskje lagt merke til kjennetegnene på vingene og halen til fly og helikoptre. Selv om dette er den mest synlige måten å identifisere et luftfartøy på, er det langt fra den eneste. Nedenfor ser vi på ulike identifikatorer som er nyttige i arbeidet med flytrafikksporing.

ICAO-adresse (HEX-kode)

ICAO-adressen, ofte kalt HEX-kode, er den viktigste identifikatoren i ADS-B-signalet. Den er en unik 24-bit heksadesimal kode som tildeles et fly så lenge det er registrert i et land. Et eksempel på en HEX-kode er 47807D.

Hva er heksadesimal?

Heksadesimal er et tallsystem som bruker 16 symboler: tallene 0-9 og bokstavene A-F. Systemet gjør store tall mer kompakte og enklere å lese enn binære tall (som kun bruker 0 og 1) og er derfor mye brukt i IT-industrien.

En ICAO-adresse består av en sekssifret heksadesimal kode. Med disse seks tegnene kan vi representere over 16 millioner unike luftfartøy. Hadde vi brukt binære koder, ville vi trengt 24 tegn (24 bits). For eksempel tilsvarer den heksadesimale koden AEABF5 det binære tallet 101011101010110011110101. Heksadesimale koder er ikke bare mer kompakte, men også langt enklere å huske.

Det er Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) som tildeler disse adressene. Hver nasjon får en serie koder som brukes til å identifisere fly i det aktuelle landet. Siden disse seriene er faste, kan vi faktisk lese ut hvilket land et luftfartøy er registrert i direkte fra HEX-koden.

Eksempler:

Antallet tildelte koder varierer sterkt fra land til land. En fullstendig oversikt finnes hos ATDB Aero.

Figur 1: ICAO-adresse (markert i rødt), fra Medieklyngens ADS-B-server.

Kallesignal

Kallesignalet (call sign) er en annen identifikator vi ofte finner i ADS-B-signalet. Dette er det flygekontrolltjenesten bruker når de kommuniserer med flyene over radio. I motsetning til ICAO-adressen er kallesignalet ofte spesifikt for en bestemt flygning. For rutefly i Norge er det vanligvis en sammenheng mellom flightnummeret og kallesignalet, men det finnes unntak.

Eksempler fra Norge:

For privatfly brukes ofte kjennetegnet som kallesignal. Hvis kjennetegnet er LN-ALE, kan kallesignalet bli LNALE. (Lytter du på flyradio, kan du høre at kallesignalet forkortes etter første gangs bruk, f.eks. LLE eller LIMA-LIMA-EKKO.)

Militære fartøy kan ha beskrivende kallesignal eller kodenavn, som TRITON03, SAVER50 og CFC2549.

Figur 2: Kallesignal (markert i rødt), fra Medieklyngens ADS-B-server.

Figur 3: Kartvisning med luftfartøyenes kallesignal synlig, fra Medieklyngens ADS-B-server.

Kjennetegn

I henhold til ICAOs regler skal luftfartøy ha et unikt kjennetegn malt godt synlig på skroget, under vingene og på halen. Dette omtales også som halenummer og tildeles av nasjonale luftfartsmyndigheter. Kjennetegnet starter med en eller to bokstaver (prefiks) som angir land, etterfulgt av en rekke bokstaver eller tall. Norske fly har kjennetegn i formatet LN-XXX.

For norske fartøy er det også verdt å merke seg at:

Se hele listen over ulike lands prefikser på Wikipedia.

Figur 4: Kjennetegn (markert i rødt), fra Medieklyngens ADS-B-server.

Squawkkode

Fly som flyr i kontrollert luftrom får tildelt en squawkkode av flygelederen. Koden, bestående av fire sifre (0-7), skrives inn på transponderen og hjelper flygelederne med å spore flyet.

I tillegg finnes det noen faste koder som kan benyttes i ulike situasjoner:

Småfly utenfor kontrollert luftrom kan bruke standardkoder som 7000 i Europa og 1200 i USA.

Figur 5: Squawkkode (markert i rødt), fra Medieklyngens ADS-B-server.

Telemetri

I tillegg til de ulike identifikatorene, inneholder ADS-B-signalet telemetri. Her er et par eksempler på hva man kan finne i signalet:

Multilaterering av posisjoner

Som vi så i forrige leksjon, er det enkelte fly som fortsatt bruker eldre transpondere som ikke sender ut posisjonsdata (såkalt Mode S). De sender likevel ut kallesignal og høyde. Hvis vi har nok bakkestasjoner koblet sammen, og signalene fra et fly i Mode S fanges opp av minst fire stasjoner samtidig, kan vi beregne posisjonen ved hjelp av såkalt multilaterering.

Multilaterering minner om trianguleringen kjent fra 80-tallets amerikanske actionfilmer: Ved å måle tidsforsinkelsen mellom når signalet sendes og mottas av de ulike stasjonene, kan vi estimere flyets posisjon. Dette blir som en omvent GPS, hvor «satelittene» står på bakken i stedet for å gå i bane 20.000 km over jordoverflaten. Selv om multilaterering ikke er like nøyaktig som GPS, gir det en overraskende presis indikasjon på hvor luftfartøyet befinner seg.

Siden fartøyet må være synlig for minst fire bakkestasjoner samtidig, blir Mode S-fly vanskeligere å spore jo lavere de flyr. Dette understreker viktigheten av å plassere så mange bakkestasjoner som mulig i et gitt geografisk område.

Figur 6: Skjematisk fremstilling av multilaterering.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi sett på de ulike måtene luftfartøy kan identifiseres på, og hvilken informasjon ADS-B-signalet inneholder. La oss oppsummere de viktigste punktene:

ICAO-adresse (HEX-kode)

Eksempler på nasjonale serier:

Kallesignal

Kjennetegn (halenummer)

Norske kjennetegn:

Squawkkode

Spesielle koder:

Standardkoder utenfor kontrollert luftrom:

Telemetri i ADS-B-signalet

Multilaterering (MLAT)

Journalistisk nytte

Med kunnskap om disse identifikatorene kan du:

Viktige læringspunkter

Med denne kunnskapen i bagasjen har du grunnlaget for å identifisere og spore luftfartøy effektivt!

Oppgaver

Kom i gang med analyse av flytrafikkdata
Sanntidsobservasjon av luftfartøy 🔍
Kom i gang med analyse av flytrafikkdata
Analyse med DuckDB 🦆